I følge det store norske leksikon, kan innovasjonsprosess forstås som enten lineære vekstforløp, evolusjonært forløp, eller som selvorganisert eller sentralstyrt systembygging. Høres komplisert ut, ikke sant?
Det trenger ikke være det. Derfor har jeg lyst til å skrive litt om hvordan jeg opplever innovasjonsprosessen ser ut i praksis.
Først og fremst, innovasjonsprosess er de stegene du går igjennom fra et problem blir identifisert, gjennom idéutvikling og seleksjon, prototype og testing, frem til lansering og skalering. Prosessen er som oftest ikke sekvensiell eller lineær, men foregår gjerne som repeterende og iterative sekvenser.
I dette blogginnlegget har jeg forsøkt å både generalisere og forenkle de stegene som jeg mener definerer en innovasjonsprosess. Merk at dette er et rammeverk. Som med alle definerte rammeverk, så er ikke nødvendig å svelge hele elefanten (eller rammeverket) på en gang. Det viktigste er å begynne å ta noen nødvendige små første skritt.
1. Idéunnfangelse
De første stegene i et innovasjonsløp er å definere gitt problemstilling, samt ende opp med en eller flere ideer som etter hvert resulterer i konsepter og danner utgangspunkt for videre jobbing. Dette kan både være å spinne videre på en eksisterende idé eller konsept, eller begynne helt fra grunnen av. Det er selvsagt mange ulike tilnærmingsmåter og metoder som kan benyttes i en idéfase. Her er noen punkter som man bør eventuelt ta stilling til:
Hvor henter vi ideene våre fra? Det er selvsagt mange kilder som kan benyttes. Det kan være Interne ressurser, styrte SWOT-analyser, markedsundersøkelser, Kunder og konkurrenter. Det å ha et bevist forhold til våre omgivelser, og ha metoder for å omsette ideer fra identifiserte kanaler, kan gi verdifull innsikt og muligheter.
Hvordan genererer vi idéene våre? Dette kan være styrte prosesser gjennom egne brainstorming seanser, bootcamps, idékonkurranser eller andre metoder som involverer alle eller gitte team.
Teamwork: Innovasjon er som oftest ikke en solo prestasjon. Det handler sjelden om den enkeltes egenskaper eller kreativitet (det gjør selvsagt det til en viss grad), men mer om å ha team med de riktige profilene som skaper dynamikk. Tenk gruppedynamikk og sørg for å gi riktige rammebetingelser for å genere idéer.
2. Valg
Det er verdt sin vekt i gull å være åpen for alle ideer, men det er ikke alle ideer som er verdt å forfølge. Dette er fasen hvor man både sorterer ut de potensielle gode ideene, samt bruker tid på å justere / korrigere. Nå skal din ide få ben å gå på. Tiden er inne for å både få silt og lagt frem de riktige idene for å kunne få videre støtte. Nå trengs både nytt fokus, men også andre ferdigheter. Ideene skal siles, selges og velges. Her er det viktig å bygge gode metoder og steg for å sikre en robust og smidig kultur som sikrer de ansatte en feedback loop for gode tilbakemeldinger.
Personlig tror jeg også at det er viktig at både prosessene rundt kriterier for valg, evaluering og selve utvelgelsen er transparente. Til syvende og sist er dette både en læringsprosess, men også en prosess som både skal oppfordre til nye ideer, og bidra til at man gjør nye forsøk.
3. Utforske
Nå er tiden kommet for å eksperimentere og teste ut. Dette er hvor ideen tar form og blir til konsepter / prototyper, og blir testet mot relevante målgrupper. Her blir det viktig å ha bevist forhold til våre målgrupper, hvordan vi håndterer krav / forventninger, samt hvordan vi tester ut og jobber med vår(e) prototype(r). Essensielt i denne fasen er å få tidlig tilbakemelding og muligheter for å korrigere. Prototyping kan både foregå i ulike dimensjoner og varianter.
Prototyping kan foregå i ulike dimensjoner:
Horisontal prototype: Hensikten her er å presentere et bredt spekter av produktet, systemet eller tjenesten. Hensikten er mer rettet mot brukergrensesnitt og / eller innsalg av ide og konsept.
Vertikal Prototype: Dette er å fokusere på en spesifikk del av systemet, produktet, eller tjenesten. Dette vil typisk være for å se nærmere på mulige grensesnitt, kompleksitet eller mulig skalering.
I tillegg finnes det ulike varianter av prototyper både ut fra hva man ønsker å oppnå, men også ut fra hvor i prosessen man befinner seg. Les mer om prototyping her og her (linker til Wikipedia).
De tre første fasene blir ofte omtalt som invensjonsfase. Invensjon betyr ganske enkelt å oppfinne, hvilket er ganske treffende for disse fasene. Dette er fasene for kreativitet. De neste fasene omtales deretter som kommersialisering og diffusjon. Nå skal produktet eller tjenestene ut til de store massene. Tid for å syreteste konseptet, og få verifisert hvorvidt dette er en innovasjon eller ikke.
4. Kommersialisere
Her handler det stort sett om å få bekreftet at innovasjonen i realiteten løser de problemene som forventet, samtidig som man vurderer nødvendige steg og prismodell for å få produktet / tjenestene ut i markedet eller å få dette ut til rette målgruppe. Husk at det er ikke en innovasjon før man får produkt eller tjeneste ut og i bruk.
5. Implementere / Skalere
Siste del av prosessen handler om både prosesser og ressurser for produksjon og vedlikehold. Nå går vi i produksjon. Jobben går nå blant annet ut på å på plass metoder, logistikk, markedsapparat og prosesser for produksjon og distribusjon. Her er jobbet knyttet til både å få til etablert samarbeid med industri, forretning, etablere partnerskap, få på plass underleverandører, og mer til.
Dette er også en fase hvor startpunktet går for å spinne på nye ideer, forbedringer, løse nye problemer, se nye muligheter og innovere ytterligere. Moroa er ikke slutt – den har så vidt begynt. Gikk du glipp av første delen i bloggserien om innovasjon, "Hva er innovasjon"? Du finner den her.
Om skribenten
Richard Johnsen er seniorkonsulent og partner i Cloudberries. Han har mer enn 20 års erfaring fra med å håndtere komplekse og virksomhetskritiske IT-prosjekter og programmer. Han har bred erfaring fra ulike roller både som rådgiver, prosjektleder, testleder og leder i ulike bransjer. Richard ønsker ikke å titulere seg selv som innovasjonsekspert, men heller en som er veldig nysgjerrig på både begrep og metoder, og har et stort engasjement for å lære mer.
Comments